Registrering i klauvhelsekortet er nyttig for å kunne følge klauvhelsa i besetningen over tid og er spesielt viktig ved utredninger
i besetninger med klauvhelseproblemer. Kortet gir nyttig informasjon om klauvhelsa i hele besetningen og hos enkeltindivider
ved kjøp og salg. Dessuten vil informasjonen fra registreringene også kunne brukes til å utvikle tiltak som kan forbedre klauvhelsa
hos norske storfe. Informasjonen kan blant annet utnyttes i avlsarbeidet framover.
- Mange klauvlidelser er lite synlige, men ofte smertefulle
- Kyr med vonde klauver mjølker mindre, tar vanskeligere kalv og gir dårligere kvalitet på slaktet
- Forekomsten av klauvsjukdommer er større i løsdrift og øker med økende avdrått
- I flere land regner man nå klauvlidelser som en like stor utfordring som jurbetennelse
- Regelmessig klauvskjæring og god overvåking av bevegelse i tillegg til andre forebyggende tiltak som godt renhold, riktig
fôring og hensiktsmessig utforming av fjøset, gir bedre klauvhelse og dermed bedre dyrevelferd og økt produksjon
- Alle kyr bør kontrolleres i klauvboks minst 2 ganger i året for på et tidlig stadium å kunne korrigere lange og avvikende
klauvformer som for eksempel korketrekkerklauver. Det vil forhindre at de dårlige klauvene utvikler klauvlidelser.
- De fleste klauvlidelser kan behandles hvis de oppdages tidlig.
- Jo tidligere en skade behandles, jo mindre blir konsekvensen med hensyn på dyrevelferd og produksjon
- Klauvhelsa i besetningen generelt blir ikke bedre av at bare ”værstingene” beskjæres
- Det anbefales å benytte profesjonell klauvskjærer
Registrering og innrapportering i Helsekort klauv
Veterinærer som kalles ut til enkeltdyr registrerer klauvkoder i gult eller grønt helsekort. Rutinemessig klauvskjæring og klauvskjæring utført av klauvskjærer/eier registreres i klauvhelsekortet som ligger klart i helsekortpermen. Dersom et dyr halter på grunn av klauvsjukdom, skal det
krysses av for halthet. Det er viktig at også dyr med normale klauver registreres i Helsekort klauv. Klauvskjærere skal benytte
rapportørnummer 9996 eller eget sertifiseringsnummer. Eiere som beskjærer selv registrerer sine funn med nummer 9999. Spør
rådgiver om veiledende bildeplansje eller finn en slik på http://storfehelse.no.
Eier eller rådgiver rapporterer til Kukontrollen
på lik linje med registreringer i det vanlige helsekortet. Det er mulig å registrere flere lidelser per dyr. Dersom rådgiver
rapporterer, kan eier sende kortet til denne uten å føre over i fjøsboka og rådgiver vil sende kortet tilbake til eier. Eller
eier kan notere kunummer, sjukdomskode og rapportørnummer i noteringsliste i Kukontrollen. Vi jobber med å få til en ordning
der klauvskjærer rapporterer sine registreringer direkte.
- Å forebygge klauvsjukdommer er en av de viktigste utfordringene i framtidas storfeproduksjon, spesielt i løsdriftsfjøs!
- Vi anbefaler derfor regelmessig klauvkontroll i klauvboks av alle kyr, minst to ganger årlig og aldri mindre enn én.
- Aktive klauvskjærere finner du på storfehelse.no Vi oppfordrer til å gi tilbakemelding hvis det er vanskelig å få tak i klauvskjærer.
- Minn klauvskjæreren om å registrere funn i Helsekort klauv og be rådgiveren rapportere til Kukontrollen hvis du ikke rapporterer
selv.
- Trenger du flere kort? Bestill hos post@geno.no eller spør din rådgiver.